Hopp til innhold

Badghis utenfor Taliban-kontroll

Badghis var en av de siste provinsene Taliban erobret under da bevegelsen tilkjempet seg makten i Afghanistan,

Balamurghab i Badghis-provinsen i Afghanistan

Hverdagslivet i Badghis-provinsen er preget av ISAF-styrkenes nærvær.

Foto: Reza Shirmohammadi / AP

Skyteepisoden, hvor to spanske militærpolitimenn og en tolk ble drept, skjedde på ISAF-basen i som ligger i provinshovedstaden Qualay-e-Naw.

Det er spanske ISAF-styker har ansvaret for Baghdis-provinsen utenom Ghowrmach-distriktet på grensen til naboprovinsen Faryab, hvor den norske ISAF-kontinenten har ansvar og ledelse.

Tajikere i flertall

Badghis grenser til provinsene Faryab, Herat og Ghor samt nabolandet Turkmenistan og ble opprettet som egen adminstrasjonsprovins i 1964.

Provinsen har aldri vært sterkt dominert av Taliban.

Provinsen var ett av de siste områdene som kom under Taliban-kontroll da de konsolidert sin makt mellom 1996 og frem til den amerikanskledede invasjonen i 2003. Provinsen ble da også raskt gjenerobret av Nordalliansen, støttet av utenlandske styrker.

Grupper i Taliban-systemet, styrt direkte av mulla Omar, har alltid vært sterkere i andre deler av Afghanistan enn i nordområdene - inkludert Badghis.

Tajikere i flertall

En av årsakene at Taliban ikke har fått ordentlig kontroll eller skikkelig fotfeste i Badghis, er befolkningssammensetningen.

I Badghis-distriktet er det tre stammer og sju klaner som er i konflikt med hverandre - og som rivaliserer om makten.

Av de nær 500.000 som bor der, er mellom 50 og 60 prosent tajikere. Mens pashtunerne utgjør mellom 28 og 40 prosent. Tallene varierer fordi det som finnes av folketellinger ikke bruker samme kriterier.

Pashtunere utgjør rundt 45 prosent av Afghanistans befolkning, og store deler av dagens lederskap er pashtunsk, inkludert president Hamid Karzai.

Også Taliban rekrutterer stort sett fra pashtunere, selv om Taliban ikke har en identitet som pashtunsk.

Stammen pashtun har tradisjonelt har hatt tilhold øst og sør i Afghanistan samt nord-vest i Pakistan. Ghowrmach i Baghdis er en del av en pashtunsk enklave i nordvest.

Narkobaroner

Provisnen er en av de mest underutviklede av Afghanistans 34 provinser.

Hovednæringene er landbruk, teppeknyting og narkotikaproduksjon.

Området har inntil nå vært så og si utenfor sentralmyndighetenes rekkevidde, og de som har kontrollen over den lukrative narkotikaproduksjonen liker dårlig at afghansk politi og soldater med støtte fra de internasjonale styrkene forsøker å få makt over områdene.

Alle mot alle

Det eksisterer tre ulike maktstrukturer i Afghanistan; sentralmyndighetene, krigsherrene og de tradisjonelle landsbyrådene.

Det er derfor vanskelig å skille mellom det som kan betegnes som opprør mot staten, opprør mot kontroll av narkotikatrafikken og opprør mot internasjonale styrker.

Det har forsker Ståle Ulriksen, som leder Afghanistan-programmet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, trukket frem i tidligere analyser av i Nord-Afghanistan.

- Det kommer også an på hvordan disse grupperingene oppfatter de internasjonale styrkene – om de betrakter dem å stå i ledtog med gamle motstandere, understreker Ulriksen.

Krigsherrene

Det er en komplisert konfliktstruktur og maktstruktur i hele Nord-Afghanistan, ikke bare Baghdis.

Med i maktkampen er de tradisjonelle stammene og klanene, krigsherrer fra sovjettiden, Taliban og den nye afghanske sentralmakten under ledelse av president Hamid Karzai.

Flere av krigsherrene i Nordalliansen har kjempet om innflytelsen over Baghdis. Mange av dem er rivaler, fiender eller tidligere allierte. Men felles er at de misliker Taliban enda mer.

Under krigen mot Taliban mottok krigsherrene støtte fra Iran, som tilhører den sjimuslimske retningen. Taliban har sunnimuslimsk identitet, og fikk støtte fra Irans rivaler.

SISTE NYTT

Siste nytt